"Lærerferien"

Hvorfor ble du lærer?

Du gleder deg vel til ferien?

Den som hadde vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren.

Fredag 24. januar går fristen ut for forhandlingene om lærernes nye arbeidstidsavtale ut. Og mange sier at vi lærere er redd for å miste ferien vår. Dette vil føre til at vi mister mange lærer sier mange.

Jeg føler behov for å komme med en liten realitetsorientering fra dagens skole. For det første: Jeg digger å være lærer. Jeg er utrolig glad i elevene mine og bruker gladelig både tid og penger på dem for at de skal lykkes. Når mine elever lykkes og når sine mål, da er jeg lykkelig. Vi er et team i klasserommet som når målene våre sammen. Jeg er leder, men det er i samarbeid med mine elever jeg blir god. 

Min arbeidsuke ser ut som følger: Fra klokken 07.55 er jeg på kontoret. Da går jeg over opplegg, sjekker mail, kopierer de siste papirer og diskuterer løsninger med mine utmerkede kolleger. Så går dagen utover med undervisning, møter, koordinering med ymse kommunale etater, videre planlegging og etterarbeid. I tillegg bruker jeg gjerne lunsjen til å ta en prat med noen av elevene mine for å høre hvordan de egentlig har det. Når klokken blir 16.00 MÅ jeg gå for å rekke barnehagen. Jeg vet at dette er mye likt med andre som jobber. Men, når ungene er i seng og jeg har fått ryddet huset, setter jeg meg ned for å fortsette med vurdering og planlegging. Dette skjer som regel flere kvelder i uken. Hvorfor gjør jeg dette? Fordi jeg heier på mine elever og mener jeg skylder dem å gjøre mitt beste for at de skal få oppleve mestring i sin hverdag. 

Henger du med i regnestykket ser du fort at dette blir mer enn 43 timer i uken. Det blir det. Noen ganger er det ikke morsomt å se at 150 elevtekster ligger der å venter på vurdering. Da er det hardt å ikke se noe til dette på lønningsslippen. Det er lenge å vente til juni når du sitter der i november. I slike tilfeller er det en liten kommentar fra en elev som gir deg lysten til å strekke deg enda litt lengre. Et lite lysglimt så enkelt som bare en ungdom kan gi: "Du, dette var morsomt. Jeg tror faktisk jeg liker dikt!" 

KS ønsker at jeg skal gjøre all denne planleggingen når elevene ikke er til stede. Vel, hør her KS, jeg satt hele høstferien og vurderte elevbesvarelser for å komme ajour. Og slik er det med mange av de avspaseringene vi har gjennom året. De er allerede i bruk. Problemet med å flytt all planlegging ut av selve skoleåret er at skoleåret er ikke hamret i stein. Det som ser ut som et veldig bra opplegg på papiret må prøves ut og justeres. Dette tar tid. I tillegg ønsker jeg at undervisningen skal være relevant og dagsaktuell. Undervisning laget i august passer kanskje ikke så bra i februar. OG tekstene til elevene må jo vurderes når de kommer inn. 

Jeg har problemer med å se at jeg bare kan flytte mine oppgaver til tidspunkter når elevene ikke er på skolen. Men KS, hør, jeg har et forslag:

Gi oss lærerne full fleksitid. Vi jobber time mot time. Det vil si at all overtid tas ut i avspasering(eventuelt i lønn). Denne overtiden tar vi ut når det måtte passe. Overtid er definert som all arbeidstid utover 37,5 timer i uken. Som alle andre arbeidstakere forventer jeg å kunne ta ut denne overtiden når det måtte passe meg. Jeg vil selvsagt ha en dialog med arbeidsgiver slik at det ikke går utover mine elever. Det betyr imidlertid at jeg må sette meg ned med stoppeklokken og passe på at jeg ikke deltar på en eneste ekskursjon eller elevsamtale uten at jeg fyller inn antall timer. Jeg frykter at dette vil føre til enormt mye byråkrati ikke minst for KS.

Kjære foreldre, kjære KS. Mitt største ønske er å gjøre jobben min. Jeg vil gi mine elever en utdanning som skaper morgendagens helter. Som lærer vet jeg at det er mange ting som skaper utvikling hos mine elever, men jeg tror skolen og læreren er viktig. Da trenger jeg å vite at jeg får igjen for alle timene jeg legger ned. For selv om jeg digger å være lærer så er det en jobb.