Debatten om skole avtar ikke. Heldigvis!
Denne gangen ønsker jeg å sette fokus på lærerne. Som lærer opplever jeg at jeg må bære mye av ansvaret for at alt skal bli bedre i skolen. Elevene skal lære mer, elevene skal få bedre resultater og fremtiden skal bli lys for den nye oljen.
Før jeg tar for meg læreren må jeg bare nevne at elever ikke er fosiltprodukt som ligger lagret under bakken for så utsettes for et usannsynlig høyt(lærings-) trykk og varme - før de forløses gjennom ingeniørkunst. Elever er tenkende, levende materialer som ønsker å få best mulig resultater på en enklest mulig måte. Her kommer skolen inn. Vi må skape et miljø for læring.
Jeg tok lærerutdanning og bygde på med master i norsk. Jeg lærte meg alle de fantastiske mulighetene som finnes i norskfaget, og jeg fikk oppleve følelsen av å være en fagperson. Jeg formidlet ikke bare mitt fag, jeg utviklet det. Etter noen år i skolen savnet jeg dette. Ofte følte jeg meg mer som en fangevokter enn en fagperson som skulle gi vekst og utvikling. Rollen som masterstudent med muligheten for å tenke nytt, ble byttet med en daglig kamp for å strekke til i klasserommet.
Hver dag lager jeg undervisning som skal treffe mine elever, men å delta i fora der faget mitt diskuteres er noe jeg sjeldent får oppleve. I stedet for å bidra til forskning og utvikling, blir min oppgave å være sosialarbeider og måljager.
Så kan du spørre; "Deltar du ikke på kurs?" Jo, jeg har fått flere kurs om vurdering og felles normer i norskfaget. Men for meg er norskfaget så mye mer. Jeg tror at læreryrket kunne fått en mye sterkere status dersom fagseksjonene på landets skoler fikk være et tydelig fagmiljø som i fellesskap utvikler fagene på skolene. Alt for ofte skyldes utviklingen på skolen at en har fått ny ledelse som reiser bort og finner på noe lurt. Eller nyvalgte regjeringer som skal sette sitt "fotavtrykk". Dette er ikke med på å bygge meg opp som fagperson. Jeg får mer en følelse av å være nikkedukke for statlige påfunn.
Læring er alltid i utvikling. Det er lett å gripe til korte svar som skal skape resultater, men jeg har mer tro på større selvstendighet for den enkelte skole til å utvikle den undervisningen de har tro på. Tydeligere tilknytning til høgskoler eller universitet. En kontinuerlig diskurs som utvikler undervisningen ved at hele fagseksjonen er med.
Min drøm som lærer er at arbeidet med lokale læreplaner blir prioritert slik at lærerne får bygge opp sin bevissthet rundt hvilken tradisjon som velges på denne skolen. Elever som går ut fra vår skole skal ha disse verktøy med seg. Vi ønsker å følge den eller den tradisjonen. Av og til kan det føles litt ensporet i norsk skole. "Alle" oppdager plutselig Hattie eller andre forskere, før vi plutselig kollektivt går over til andre tradisjoner. Opplevelsen av å bli dårlige kopier av andres tanker og ikke skapere av sitt eget er ikke med på å skape stolthet som lærer.
Vi må skape fagmiljø i skolen, ikke bare på høyere utdanning.
