Jeg opplever at svært mange elever henger seg svært opp i den rette måten å skrive diktanalyse. Dersom jeg gir ut et oppsett som elevene kan bruke som utgangspunkt for diktanalyse ser jeg at elevene bruker det som oppskrift og følger oppsettet punkt for punkt.
Samtidig trenger elevene noen stillaser når de skal skrive diktanalyse. Det er greit å få med det som skal med på en systematisk måte. Flere ganger har jeg fått elevene til å skrive dette oppsettet selv, gjerne i grupper. Denne gangen prøvde jeg et litt annet utgangspunkt. Økten startet med at jeg forklarte ulike situasjoner i livet der elevene brukte sine sanser og det de vet for å tolke situasjonen. Feks. dersom de er ute å shopper med en veninne og hun spør om hun er tykk med denne kjolen på. Ut fra ansiktsuttrykk, stemmeleie og stemningen i butikken skjønner du at hun vil ha komplement. Og du gir det. Du kommer inn i et rom der moren og faren din er. Du merker at stemningen er ladet, og du skjønner at det har vært en krangel eller en heftig diskusjon her inne nylig. Hva sier du?
De svarene som elevene gir viser at de analyserer mye rundt seg daglig. Analyse går på å forstå det som skjer rundt oss. For å illustrere dette viser jeg følgende klipp på youtube: The dark knight robbery scene HD(http://www.youtube.com/watch?v=0OYBEquZ_j0). Jeg ber elevene analysere det de ser. Hvilken informasjon får de? Hvilke virkemidler er blitt brukt?
Etter å ha analysert oss ferdig prøver vi å få analysen til å passe inn i oppsettet for diktanalyse.
fredag 7. februar 2014
søndag 2. februar 2014
Karriereveier for lærerne
Regjeringen har sagt at de ønsker å se på nye karriereveier innen læreryrket. Jeg liker ideen.
Foreløpig har ikke regjeringen kommet med noe konkret, men "arbeidet har startet". Det gir meg en god mulighet til å tenke litt høyt om hva jeg savner på dette området.
Selv har jeg jobbet i skolen i snart ti år. Fremdeles er det slik at jeg lærer mye om hvordan drive god undervisning. I klasserommet finner jeg stadig nye svar på utfordringer jeg ikke kjente til før. Jeg vet at jeg kan mye om undervisning. På sett og vis har jeg laget meg et skjelett som jeg bygger opp undervisningen rundt. Samtidig kjenner jeg også at jeg ønsker noe mer, litt andre utfordringer. Jeg føler at jeg gjør mye av det samme, selv om jeg gjør det på en annen og sannsynligvis bedre måte enn da jeg var fersk.
I dag sliter jeg med å se for meg at jeg er lærer om 20 år. Jeg ønsker mer ansvar, kanskje mer status, litt andre utfordringer og ikke minst er det kjedelig å være på toppen av lønnsstigen før jeg har fylt trettifem. De som rykker videre i lærerkarrieren går over i administrative stillinger og flytter ut av klasserommet. De får personalansvar og blir administratorer. Jeg vil ikke det. Jeg elsker å være i klasserommet. Sammen med elevene har jeg det morsomt og gleder meg til å tenne lærelysten.
Jeg har truffet flere lærere som er utmerkede administratorer, men jeg har også hørt mange elever som uttrykker savn for at drømmelæreren forsvant og ble avdelingsleder/rektor. Flere lærere gir også uttrykk for at administrasjon ikke er det de ønsker seg. For egen del ønsker jeg å fordype meg i fag. Jeg vil utvikle god undervisning, gjerne i en veilederfunksjon. Det siste jeg ønsker er å ofre klasserommet. Kunne det ikke være en ide å lage en egen karrierevei for lærere som er tilknyttet fagutvikling?
I Statoil hadde de noe av den samme utfordringen. De fikk inn drivende gode ingeniører. Med sin kreativitet og faglig styrke kunne de finne nye løsninger og konstruere store plattformer på elegant vis. Etterhvert nådde de sin topp. De "stanget i taket". Når dette var oppnådd ble de flyttet over til administrasjonen og Statoil mistet en genial, kreativ og dyktig ingeniør. Inn fikk Statoil en middels administrator. Løsningen på dette ble at de laget to "stiger". En administrativ og en faglig stige. Begge stigene hadde de samme lønnsmessige rammene, men de var bygd for å dekke ulike fagfelt. Kunne dette være en ide for skolen?
Slik det er i skolen i dag opplever jeg at det kun er en "stige": administrasjon. Denne stigen er velfylt med spesifikke muligheter. Gjerne med egen masterutdanning eller kurs på BI. Jeg har allerede master. Jeg ønsker ikke å ta en master på et nytt felt, men jeg vil gjerne utvikle meg som fagperson på det fagfeltet jeg allerede kan en del om. En slik fagstige må også lønnsmessig kunne "matche" administrasjonsstigen. Ellers vil det fremdeles være slik at noen av de beste lærerne forlater klasserommet. For målet må være klart: Elevene må få beholde de beste lærerne, og de beste lærerne må få flere muligheter til vekst og utvikling - også i lønningsposen.
Foreløpig har ikke regjeringen kommet med noe konkret, men "arbeidet har startet". Det gir meg en god mulighet til å tenke litt høyt om hva jeg savner på dette området.
Selv har jeg jobbet i skolen i snart ti år. Fremdeles er det slik at jeg lærer mye om hvordan drive god undervisning. I klasserommet finner jeg stadig nye svar på utfordringer jeg ikke kjente til før. Jeg vet at jeg kan mye om undervisning. På sett og vis har jeg laget meg et skjelett som jeg bygger opp undervisningen rundt. Samtidig kjenner jeg også at jeg ønsker noe mer, litt andre utfordringer. Jeg føler at jeg gjør mye av det samme, selv om jeg gjør det på en annen og sannsynligvis bedre måte enn da jeg var fersk.
I dag sliter jeg med å se for meg at jeg er lærer om 20 år. Jeg ønsker mer ansvar, kanskje mer status, litt andre utfordringer og ikke minst er det kjedelig å være på toppen av lønnsstigen før jeg har fylt trettifem. De som rykker videre i lærerkarrieren går over i administrative stillinger og flytter ut av klasserommet. De får personalansvar og blir administratorer. Jeg vil ikke det. Jeg elsker å være i klasserommet. Sammen med elevene har jeg det morsomt og gleder meg til å tenne lærelysten.
Jeg har truffet flere lærere som er utmerkede administratorer, men jeg har også hørt mange elever som uttrykker savn for at drømmelæreren forsvant og ble avdelingsleder/rektor. Flere lærere gir også uttrykk for at administrasjon ikke er det de ønsker seg. For egen del ønsker jeg å fordype meg i fag. Jeg vil utvikle god undervisning, gjerne i en veilederfunksjon. Det siste jeg ønsker er å ofre klasserommet. Kunne det ikke være en ide å lage en egen karrierevei for lærere som er tilknyttet fagutvikling?
I Statoil hadde de noe av den samme utfordringen. De fikk inn drivende gode ingeniører. Med sin kreativitet og faglig styrke kunne de finne nye løsninger og konstruere store plattformer på elegant vis. Etterhvert nådde de sin topp. De "stanget i taket". Når dette var oppnådd ble de flyttet over til administrasjonen og Statoil mistet en genial, kreativ og dyktig ingeniør. Inn fikk Statoil en middels administrator. Løsningen på dette ble at de laget to "stiger". En administrativ og en faglig stige. Begge stigene hadde de samme lønnsmessige rammene, men de var bygd for å dekke ulike fagfelt. Kunne dette være en ide for skolen?
Slik det er i skolen i dag opplever jeg at det kun er en "stige": administrasjon. Denne stigen er velfylt med spesifikke muligheter. Gjerne med egen masterutdanning eller kurs på BI. Jeg har allerede master. Jeg ønsker ikke å ta en master på et nytt felt, men jeg vil gjerne utvikle meg som fagperson på det fagfeltet jeg allerede kan en del om. En slik fagstige må også lønnsmessig kunne "matche" administrasjonsstigen. Ellers vil det fremdeles være slik at noen av de beste lærerne forlater klasserommet. For målet må være klart: Elevene må få beholde de beste lærerne, og de beste lærerne må få flere muligheter til vekst og utvikling - også i lønningsposen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)